Det er bare én ting som irriterer alle som fulgte Larvik Turn i jubelårene på 50-tallet: at klubben aldri vant NM. Så er da også omstendighetene rundt finaletapet (1-2) mot Skeid i 1956 blitt svært omdiskutert.

Det begynte med at Turn måtte spille to 5. rundekamper med ekstraomganger mot Fredrikstad, før det ble seier i den tredje kampen i Horten med 3-1. I semifinalekampen mot Viking i Stavanger ble det også uavgjort etter ekstraomganger, og Turn måtte spille omkampen mot Viking på Lovisenlund onsdag før finalesøndagen.

Om denne kampen heter det i fotballgruppas 50-års bok:

"Denne onsdagskampen vil leve lenge i minnet hos det fotbalinteresserte Larvik, for ikke å si Fotball-Norge. Turnguttenes heroiske innsats i cupkampene hadde skapt en fotballinteresse i byen større enn noensinne. Til tross for ufyselig vær - kraftig sørvest vind med regnbyger - og det at kampen begynte klokken 14.30 en hverdag, var det over 8000 tilskuere på Lovisenlund. Det ufyselige været greide ikke å legge noen demper på stemningen, og Turnguttene fikk den moralske støtte et begeistret hjemmepublikum kan gi, og sangen lød frisk:

:,: Opp, opp, opp, :,:
fram med gnisten og farten på topp
ja i bånn med klampen
og vinn så kampen
til finalen går det i gallopp.
Hvit og blå, gå nå på
la oss se dere seier kan få
ifra keeper til ytre venstre
sett i gang hver mann
ja, heia, heia Turn."

Uret på Lovisenlund viste mindre enn ett minutt igjen av spilletiden, og stillingen var 1-1. Alle var innstilt på ekstraomganger igjen. Men så hendte det: Harry Boye KArlsen tok et frispark som havnet hos Gunnar Thoresen. Han rundet av sin mann ute på vingen, passet til Per Ljostveit som møtte ballen med pannebrasken, og der satt den i nettet. Scoringen utløste en sydlandsk stemning som ingen trodde var mulig på en norsk bane. Folk strømmet ut på gresset, og sterke karer måtte rydde banen slik at spillet kunne gå fra midten igjen. Straks etter avspark gikk dommerens fløyte for full tid, og en stor, bølgende folkemasse bar Turnguttene på gullstol til en fortjent hvil."

Vårt lag møtte et uthvilt Skeid-lag i finalen fire dager senere, og det var tydelig at tre kamper på en uke, den ene med ekstraomganger, satt i bena på Turn-spillerne. Skeid vant kampen fortjent 2-1 etter at Reidar Sundby scoret Turns ene mål. Men Oslo-laget hadde sin fulle hyre med å nekte Turn utlikning mot slutten.

Aftenposten skrev etter kampen:

"Larviksspillerne er populære gjester i Hovedstaden, og vi er sikker på at de fikk det inntrykket ytterligere bekreftet i går. Etter sin lange, slitsomme marsj til finalen, var det nok mange som fulgte de blå/hvite med ekstra stor sympati denne gangen. Spillemessig nådde ikke laget opp til sitt beste fra tidligere i sesongen, men det kunne man heller ikke vente. En tapper innsats ble man likevel vitne til, og laget var farlig helt til siste sekund. Larvik Turn har laget en innsats i årets cupmesterskap som vil bli husket lenge - tross nederlaget

Se video>>